Des 09: Kooikere i lek i snøen

 

Candy trives best på måkte stier:

Winnie derimot er i sitt ess i dyp snø.
Hun fant en ball i snor under snøen, og da var dagen reddet:

Vidar kastet ballen på fjelltoppen, og opp dit var det ikke måkt,
men Winnie brøyter seg fram: 

Hun spretter som en hare bortover:

Fant ballen:

Des 09: Julestemning + kooikere i snølek

13. desember:

Candy 13, 5 år
Idag er Candy 13,5 år gammel – det blir kanskje med gamle hunder som med valper – man teller måneder   Jeg tok med kameraet ut i hagen, måtte forevige 13,5 åringen, for jeg har aldri hatt en så gammel hund før, men dagens bilder av Candy utstråler da like mye livsglede, intensitet, fokus og treningsiver som de alltid har gjort….:

15. desember:

Snøen kom i natt – ikke mye nok til å ta i bruk den nyinnkjøpte

snøfreseren, men nok til at Candy var fornøyd:

26. desember:

2. juledag var jeg som vanlig oppe før kl 6, i fin form igjen, og fotoapparatet ble benyttet til å ta stemingsbilder mens det var helt mørkt ute med en funksjon på kameraet jeg ikke hadde prøvd før: 

 

 

Uvanlig – men deilig – med et så lite juletre:

Klokka seks var Candy og Winnie oppe for en liten hilserunde og lekeøkt:

Altfor tidlig å stå opp, så de ble fort enige om å gå opp og legge seg igjen:

Klokka halv åtte var det tid for en liten tur ut før frokost.
Jaja – tur og tur – Winnie strever med å komme seg fram:

En time senere, og Candy og Winnie venter på at Cory skal komme til frokost,
men Cory hadde ingen lyst til å gå ut i snøen:

 

Cory trosset snømengdene,
og alle tre kom stormende inn, dvs Winnie forsvant i snøen:

Etter å ha kommet seg fram i snøstormen er Cory veldig klar for frokost:

For mørkt for klare bilder, men julestemningen de ga meg vil jeg likevel huske

Snøen i dagslys, og det snør og snør:

Ut på tur  til en bensinstasjon for å kjøpe bensin. Snøfreseren startet én gang, og ikke mer Nytt forsøk imorgen

Candy trives best på måkte stier:

Winnie derimot er i sitt ess i dyp snø.
Hun fant en ball i snor under snøen, og da var dagen reddet:

Vidar kastet ballen på fjelltoppen, og opp dit var det ikke måkt,
men Winnie brøyter seg fram: 

Hun spretter som en hare bortover:

Fant ballen:

Det sluttet å snø, og sola tittet fram:

Vakker solnedgang:

En helt herlig og avslappende fridag

Nov 09: Skogsturer og lek i stua

7. november:

Jippi!!!

Endelig greide vi gå både til og i skogen igjen:

8. november:

Årets siste
Noen sommerblomster har overlevd kuldegradene og ble plukket denne helgen:  

 

 

Årets første juleblomster
Fjorårets juleazalea ble gravd ned under en busk i hagen i april.
I oktober dukket den opp igjen full av knopper og endte inne igjen:

 

13. november:

Fredag 13. og snøvær på ettermiddagen, og snø er ikke det jeg setter mest pris på,
men likevel – det er FREDAG

Så hva kan man gjøre en slik fredag? 

Cory: 
Klar for å hvile ut etter 3 timers tur hjemmefra til Kolsåstoppen

Winnie: 
Klar for å bli kost med:

Candy: 
Klar for å bli lekt med:

Lørdag 21. november:

Lørdagen opprant med strålende sol etter maaange mørke dager med regn. Jeg var fast bestemt på å teste både rygg og hæl på skogstur. Vi parkerte ved Haga golf og gikk opp mot Ankerveien, for så å gå opp en sti hvor vi ofte gikk tur for mange år siden. Herlig terreng på toppen:

SÅ nydelige farger selv i slutten av november:

Veldig lett å få kontakt med fotogene Candy:

Stien  endte på veien mot Skytterkollen, men vi fant en ny sti
og trasket oppover mot ukjente områder:

Herlige Candy  Sier jeg ett ord til henne, lyser hun opp i glede
og kommer løpende så Winnie må vike:  

Fin utsikt fra toppen:

Det er bare helt utrolig at vi ikke har funnet dette turterrenget før:

Mange små stier ble til ingenting…. Hvor går stien tilbake?
En mann med hund dukket opp og spurte oss hvor stien endte,
også vi som akkurat hadde planlagt å følge etter ham…..

Vel – det tok ikke så lang tid før vi igjen var nede på Ankerveien:

Fredag 27/11:

Det var en stille og rolig fredagskveld,
helt til Candy høylytt fortalte at vi trengte litt action i stua:

Hun blir visst aldri voksen denne lekne kooikeren vår på godt over 13 år:

Winnie var ikke vanskelig å få med på leken:

28. november:

Ut på tur med utgangspunkt i parkeringsplassen ved golfen på Haga også idag, og nye stier ble prøvd ut. Ikke like fint vær som sist helg, men like herlig terreng å gå i, og utrolig deilig at snøen ennå holder seg unna!

30/11 – fridag:

Ut på tur, og endelig greide jeg gå over 1 times tur i et par normale støvler igjen   Det hvite på bakken måtte foreviges:

Nov 09: Kooikerlek i stua

 

Det var en stille og rolig fredagskveld,
helt til Candy høylytt fortalte at vi trengte litt action i stua:

Hun blir visst aldri voksen denne lekne kooikeren vår på godt over 13 år:

Winnie var ikke vanskelig å få med på leken:

Klar for Lillestrøm imorgen og innkjøp av flere leker!  

Lekende, glade hunder får oss til å le,
selv om vi i utgangspunktet er for slitne til å smile    

Okt 09: Hagetrening + høst i hagen

 2. oktober:

Jeg trodde jeg skulle fotografere to kooikere i svevet over hoppet, 
men de første forsøkene ble slik:

En ad gangen gikk bedre: 

 Candy:

Litt høyere enn Candy har vært vant til siste tiden – ser ut som hun sikter  

Det gikk greit:

 

Tilbake til mer passende høyde for en 13-åring, og hun trenger ikke lenger sikte:  

Winnie:

 

9. oktober:

Tok med kameraet ut i hagen da jeg kom hjem:

 

Et digert bjerketre som har tatt mye av kveldssola vår i alle år, har blitt hugget ned denne uka  
Det blir deilig neste sommer!!!

 Nå går sola ned lenge før Kolsåstoppen:

24-25. oktober:

Hindrene står ubrukte: 

Dvs. nesten ubrukte… 
Winnie har sin egen aktivitet med hoppene:
Slipp ballen over pinnen…..

Og prøv å få tak i den igjen uten å rive pinnen: 

Godbitsøk:
(Winnie med ball i munnen): 

Høst på fjellknausen:  

Candy halter ikke lenger og har begynt å gå opp på fjellknausen igjen,
det er så fin utsikt derfra:  

 Klatremusa Winnie er stadig på jakt etter bortglemte leker på fjellknausen:

Winnie ser en ny mulighet for aktivitet:
Legg ballen på presenningen: 

Når Vidar flytter presenningen, blir det bevegelse i ballen:   

Candy trivdes også på presenningen – men hun må jo følge med på veien også:

Candy har alltid vært ute nesten hele dagen, 
og det må være noen tusen timer som har gått med til å følge med på veien:

 

Og skjer det ikke noe, kan hun jo bare mase om litt action – hun er virkelig god til det

Vidar har noen uker jobbet med å legge nytt tak på baksiden av skjulet,
 ikke ferdig ennå, så presenningen må på plass før regnværet setter inn:

Høst i hagen:  

 

Men – det er forsatt noe som minner om sommer:

Det er  til og med noe som smaker sommer:

 

Okt 09: Hagetrening

Jeg trodde jeg skulle fotografere to kooikere i svevet over hoppet, 
men de første forsøkene ble slik:

En ad gangen gikk bedre: 

 Candy:

Litt høyere enn Candy har vært vant til siste tiden – ser ut som hun sikter  

Det gikk greit:

 

Tilbake til mer passende høyde for en 13-åring, og hun trenger ikke lenger sikte:  

Winnie:

 

Sep 09: Skogsturer

 

13. september:
Ut på nesten 2 timers tur fra tidlig på morgenen, hvor vi fant en ny sti inn mot området rundt Dælivannet. Begynnelsen var bratt, og fortsettelsen enda brattere -  bra trim! Ingen andre å se på hele turen!

Vi var ikke alltid så sikre på at det var en sti vi gikk på:

 Candy:

Dælivannet:

Fridag 18/9:

Skogstur:

En etterlengtet fri-fredag opprant med strålende vær, og Tommy og jeg dro på en to timers tur i skogen med Cory og Winnie: