Nov 07: Tur, kloakkgrøft + Winnie tilbake på fjellknausen

Lørdag 10. november ble det en 3 timers tur i nydelig,  men kaldt vær. Vi startet hjemmefra og gikk til Godthåb og videre oppover. Så svingte vi ned veien til Dælivannet, og prøvde gå gjennom skogen, men endte med å snu og gå tilbake, det var for mange løse hunder uten kontroll for Candy.

Da vi kom ut av skogen igjen, ble det en liten pause som Candy benyttet slik hun pleier før vi gikk videre på  grusveien rundt Dælivannet:

 

Før vi kom tilbake til bebyggelsen, svingte vi ned mot jordet, og Winnie var som alltid på hjemvei – så langt som mulig foran oss i båndets lengde:

Så gikk vi til venstre gjennom skogen – ikke til høyre slik vi pleier når vi kjører bil dit. Da kom vi ned like ovenfor Erik Werenskioldsvei mellom to gule garasjer. Må skrive det ned så jeg husker det, for dette blir nok en ny og fin vei å komme seg til skogen på hjemmefra!

Søndagen opprant med fint vær og avsluttet med fint vær,  men midt på dagen blåste det skikkelig opp og snødde:

 

Årets første snø som forsvant før den hadde nådd bakken, og uværet gikk fort over, så vi gikk to kortere turer i fint, kaldt vær uten antydning til snø på bakken

 

I begynnelsena v november kom kloakkfolkene plutselig tilbake, og de gravde opp tomta igjen!!! Begynner å bli en vane, dette Noe som aldri hadde skjedd før, hadde skjedd hos oss, og det måtte fikses omgående. De drev på til langt på natt, men dagen etter var de allerede ferdige – var visstnok ikke kommunen som jobbet denne gang!

Men – igjen stod vi med et leirete og ulendt område der gressplenen hadde vært. Ble lovet at vi skal få ferdigplen til våren, men foreløpig fikk vi et lass med grus, som de ikke greide kjøre helt opp, så Vidar har fått en del ekstra å gjøre med å få det opp.

Her er grøfta i ferd med å bli tildekket av grus:

 

Etter diverse skader har Winnie igjen begynt å oppholde seg på fjellknausen i hagen  – eller rettere – hun har begynt å rase over den. Det er lenge siden hun løp opp og ned der hele dagen! Idag løp hun stadig rundt med leker i munnen, og Vidar gjemte dem i håp om at hun da skulle søke i roligere tempo enn hun gjorde da han kastet ball.  Winnie vet ikke hva “rolig” er….

Men – det begynte ganske pent og rolig:

 

Så ble hun mer og mer intens i blikket:

 

Og snart raste hun rundt på fjellknausen i vanlig tempo:

 

 Også Candy ville være med på søkingen etter leker på fjellknausen:

 

Cory så ingen som helst hensikt med dette, men godbiter ville hun gjerne lete etter! Cory var veldig flink idag – hun løp ikke bjeffende avgårde for å få med seg de to andre en eneste gang! Kanskje hun endelig har skjønt at hun blir sendt inn igjen hvis hun gjør det….

 

Etter en så aktiv dag, ble kvelden slik: