Des07: Tur på jordet i vårvær + julen nærmer seg

Ut på tur i et utrolig nydelig “vårvær”,  dvs strålende, varmende (!) sol og noen få varmegrader,  og fint å leke på jordet:

 

  

Rask reaksjon på “hit”:  

   

  To fornøyde kooikere:

 

Winnie:  

 

  

 

  

  

  

Candy:

  

  

   

Candy prøver det meste for å få en godbit:  

  

 

Tommy kom bort med en nyinnkjøpt julenisse da vi kom hjem fra juleinnkjøp :

 

Satte vår nisse ved siden av – riktig julestemning ble det foran peisen

 

 

Men for Winnie ble to nisser på en gang ganske skummelt:

     

Hun var absolutt ikke sikker på om hun likte disse nissene:

 

Candy lurte på hva som var farlig, men nisser er da ikke farlige:

    

 

 

Kaldt og hvitt ute, men det hvite skyldes ikke snø, men rim – akkurat slik jeg liker vinteren   Dagens solnedgang fra stuevinduet:

 

Lille julaften med strålende solskinn og hvitrimede trær mot blå himmel - her sett fra kjøkkenvinduet:

 

 

Over 100 julenisser har igjen inntatt stua:

 

 

Min fars gamle juledekorasjon med mine besteforeldres julenisser er også i år tatt fram:

 

Juletreet er pyntet:

 

 

Det er bare å sette seg ned og vente på julenissen:

 

 

Nov 07: Tur, kloakkgrøft + Winnie tilbake på fjellknausen

Lørdag 10. november ble det en 3 timers tur i nydelig,  men kaldt vær. Vi startet hjemmefra og gikk til Godthåb og videre oppover. Så svingte vi ned veien til Dælivannet, og prøvde gå gjennom skogen, men endte med å snu og gå tilbake, det var for mange løse hunder uten kontroll for Candy.

Da vi kom ut av skogen igjen, ble det en liten pause som Candy benyttet slik hun pleier før vi gikk videre på  grusveien rundt Dælivannet:

 

Før vi kom tilbake til bebyggelsen, svingte vi ned mot jordet, og Winnie var som alltid på hjemvei – så langt som mulig foran oss i båndets lengde:

Så gikk vi til venstre gjennom skogen – ikke til høyre slik vi pleier når vi kjører bil dit. Da kom vi ned like ovenfor Erik Werenskioldsvei mellom to gule garasjer. Må skrive det ned så jeg husker det, for dette blir nok en ny og fin vei å komme seg til skogen på hjemmefra!

Søndagen opprant med fint vær og avsluttet med fint vær,  men midt på dagen blåste det skikkelig opp og snødde:

 

Årets første snø som forsvant før den hadde nådd bakken, og uværet gikk fort over, så vi gikk to kortere turer i fint, kaldt vær uten antydning til snø på bakken

 

I begynnelsena v november kom kloakkfolkene plutselig tilbake, og de gravde opp tomta igjen!!! Begynner å bli en vane, dette Noe som aldri hadde skjedd før, hadde skjedd hos oss, og det måtte fikses omgående. De drev på til langt på natt, men dagen etter var de allerede ferdige – var visstnok ikke kommunen som jobbet denne gang!

Men – igjen stod vi med et leirete og ulendt område der gressplenen hadde vært. Ble lovet at vi skal få ferdigplen til våren, men foreløpig fikk vi et lass med grus, som de ikke greide kjøre helt opp, så Vidar har fått en del ekstra å gjøre med å få det opp.

Her er grøfta i ferd med å bli tildekket av grus:

 

Etter diverse skader har Winnie igjen begynt å oppholde seg på fjellknausen i hagen  – eller rettere – hun har begynt å rase over den. Det er lenge siden hun løp opp og ned der hele dagen! Idag løp hun stadig rundt med leker i munnen, og Vidar gjemte dem i håp om at hun da skulle søke i roligere tempo enn hun gjorde da han kastet ball.  Winnie vet ikke hva “rolig” er….

Men – det begynte ganske pent og rolig:

 

Så ble hun mer og mer intens i blikket:

 

Og snart raste hun rundt på fjellknausen i vanlig tempo:

 

 Også Candy ville være med på søkingen etter leker på fjellknausen:

 

Cory så ingen som helst hensikt med dette, men godbiter ville hun gjerne lete etter! Cory var veldig flink idag – hun løp ikke bjeffende avgårde for å få med seg de to andre en eneste gang! Kanskje hun endelig har skjønt at hun blir sendt inn igjen hvis hun gjør det….

 

Etter en så aktiv dag, ble kvelden slik:

 

Okt 07: Winnies skader + turer for opptrening

Opptrening av Winnie
etter diverse skader har begynt, og vi har vært på lange turer hver dag i siste uka i oktober. Lørdag morgen hadde det regnet, men det var minimalt med regn da vi la ut på tur, og turen varte såvidt over 2 timer. Vi startet gjennom skogen ovenfor Energiverket hvor det var vanskelig å skjønne hvor stien gikk pga alt løvet på bakken:

 

Ved Øverland gikk vi inn i arboretet, og været gjorde det ganske mørkt blant alle trærne.  Vidar utvidet våre botaniske kunnskaper ved å lese høyt fra skiltene om trær og busker: 

Å følge arboretet i ytterkant ble en fin skogstur hvor vi tilslutt kom inn på øvre Murenvei, og derfra gikk vi videre over øvre kirkegård og til Godthåb:

Derfra gikk vi inn i arboretet igjen, hvor Winnie fant en stor stein som hun spratt oppå Agility-hunden er forhåpentlig på vei tilbake til god gammel form:

Turen fortsatte forbi Energiverket og langs elva hjem. Winnie var akkurat like sprek da vi kom hjem – tror ikke jeg kan si det samme om oss andre

Candy og Cory under kjøkkenbordet:

 

Helgen 20-21/10:
Vi halverte dosen rimadyl i to dager, og Winnie fikk siste pille på torsdag morgen. Da hadde hun sluttet med å trekke opp venstre bakbein,   hun stod igjen på alle fire,  og det har hun fortsatt med  :-)

Endelig fikk hun være løs i hagen hjemme mens jeg drev på ute med vedstabling, og turene er økt gradvis fra 15 minutter til helgens turer på over 1 time, og idag fikk hun gå løs i skogen. Både Candy og Winnie tuslet rolig bak oss helt til de så et ekorn, da var det plutselig full fart på begge to, men også det gikk bra

Det har vært sol hele uka, men ikke mye vi så til sola i helgen, men det lille vi så, visste Candy  å nyte fullt ut:

 

13. oktober:

Fra tirsdag til idag har Winnie holdt seg mye for seg selv. Hun har holdt seg langt unna der vi har sittet,  og ofte ligget sammenkrøpet uten å greie å slappe ordentlig av. Lufteturene vi har gått har vært på maks 15 minutter i sakte tempo, og vi har stengt så hun ikke har fått gå i trapper.   Jeg har fått høre fra andre at rimadyl ofte hjelper etter første pille, men det stemte ikke for Winnie, det har vært veldig tydelig at hun har hatt vondt.

Også idag har hun oftest unngått å belaste venstre bakbein når hun står, og hun sitter oftest skjevt, men hun går normalt,  og endel annet har endret seg idag

Yndlingsplassen hennes på verandaen har stått tom disse dagene, men idag hoppet hun igjen opp i sofaen ute for å kose seg i sola:

 

Hun har vist tydelig at hun ikke har likt å få Candy og Cory for tett innpå seg -  men idag slappet hun riktig godt av ved siden av Candy, OG hun lå ikke sammenkrøpet:

 

 

Hun stod igjen logrende tett inntil Candy ved døra og ventet på Vidar:

På kvelden hoppet hun opp i sofaen for å sitte tett inntil meg/ligge oppå fanget mitt for å klappes – også noe hun ikke har gjort siden tirsdag

Vidar har jobbet videre med verandagulvet/garasjetaket – nå er det ihvertfall tett - bare gulvplankene mangler:

 

 

Årets siste sommerblomster ble plukket idag og ga en liten følelse av fortsatt sommer:

 

9. oktober – mer problemer for Winnie:
9. oktober våknet vi av et hyl fra Winnie ved to-tiden på natta. Winnie ristet og skalv, men hun prøvde legge seg igjen, men noe var tydelig veldig vondt, så tilslutt stod hun og jeg opp.  Jeg trodde hun var kvalm, så vi kom oss ut, men da så jeg at hun ikke stod på venstre bakbein.

Veterinæren anbefalte hundemassør og snille Beate kom omgående og fant tilslutt en lang, smal muskel som tydelig var vond.  Deretter ble det Rimadyl noen dager.

Søndag 7/10:
Vi bare måtte prøve om Winnie haltet også idag, så vi gikk ut på tur tidlig på morgenen. Vi gikk Vestliveien, gjennom skogen til Øverland og gjennom skogen ovenfor Energiverket tilbake. Det er høst:

Ingen halting på dagens tur som varte litt over en time Idag hadde Winnie ingen sele på - kryss fingre for at løsningen var så enkel!!!

Deilig og varmt i sola, så alle tre hundene ble badet da vi kom hjem, og Candy og Cory la seg til tørk i sola:

 Lørdag 6. oktober planla vi skogstur, men måtte snu på kirkegården fordi Winnie haltet igjen

Lang tur 4. oktober:
Vidar og jeg la i vei ut på tur da jeg kom fra jobb – gikk hjemmefra og opp til Øverland. Candy virket egentlig som hun var sliten da vi kom dit, men fikk litt vann, og snart spratt hun oppover i skogen langs midtre tursti fra øvre kirkegård – hun var ihvertfall ikke sliten! Hun løp lange omveier inn i skogen mens Winnie holdt seg mer i nærheten av oss. Vi snudde ved bekken, og gikk nedover mot nedre tursti og retning Øverland igjen derfra.

Her er vi på utsiktsplassen, og der det finnes bord og krakker,  finnes det også to tiggende kooikere:

Da vi var tilbake ved Muren-veien, fant vi ut vi skulle gå over Godthåb hjem igjen – ingen hensikt å gå raskeste vei hjem…. Turen tok over 2,5 time - jeg er sliten!!! Skal vedde mye på at jeg er kjempestøl imorgen, men det er bare SÅ deilig å ha greid tre lange skogsturer uten problemer på én uke, for det er ganske nøyaktig to år siden sist

TURER 1.og 2.OKTOBER:
Har sittet altfor lenge på vonde stoler under VM i agility i helgen, OG føler veldig behov for å få Winnie i form igjen etter lang tid uten å gjøre noe særlig, så igår og idag ville jeg ut på langtur.  Igår gikk vi hjemmefra til Øverland Gård for så å gå opp Muren-veien og så nedre skogssti fra kirkegården til toppen og så ned til Muren-veien igjen. Idag gikk vi hjemmefra til sauejordet og gikk en runde der   

Nydelig vær både igår og idag – fint på sauejordet da:

 

 

 

Sep07: Turer + opptrening av Winnie

 

 23. september: Fin tur også idag, selv om sola glimret med sitt fravær:

 

 

 Omtrent samme vei som igår, men vi snudde før vi kom til Griniveien,
og gikk over jordene ved Øverland tilbake.

Jeg har lurt litt på om Winnie de siste ukene har lært
å assossiere det å løpe med noe som gjør vondt. 
Før ville hun begynt å løpe
straks hun kom ut på jordet.
Nå bare stod hun der – til å begynne med:

 

Vi stod med litt avstand mellom oss og ventet, og så var løpingen i gang:

 

Til å begynne med løp hun i samme tempo som Candy, men så endret det seg:

 

Lørdag 22/9:

Antagelig har de nå blitt så vant til å gå i bånd, at de nå også løse bare diltet pent etter oss:

 

 

Kan Winnie ha glemt hvor glad hun var i å løpe, tro….
Men noen ganger ble Winnie stående å se på noe, og da måtte hun sette opp farten for å nå oss igjen:

 

 

Så fort jeg ble litt etter, lurte Candy på om det var utdeling av godbiter, men jeg tok bare bilder….:

  
 

En forventningsfull Candy:

 

Men når Vidar stopper, da blir det godbiter

 

Et bilde av Winnie som viser at også jeg snart bør innrømme at det er høst:

 

Søndag 16/9:
Det hjelper å ta det med ro: 
Slik greide ikke Winnie stå for noen dager siden – det greide hun igår: 

Candy har lurt på hvorfor de ikke har fått være ute på dagtid
og hvorfor de bare har fått være i én etasje:

 

Søndag 9/9:
En utrolig deilig og varm langhelg, riktignok endel vind noen av dagene, men jeg fikk virkelig tro på at sommeren ikke er helt over - et bevis på det: 

 

Men det lurte seg også inn noen bevis på at høsten nærmer seg:

 

Torsdag 6/9: Jobbedag på Skui:

En smilende og fornøyd hund:

(videobilde)

 

Vidar snekret, jeg malte – nå mangler snart bare blomstene foran bua!!

 

Tir 4/9:
Endelig skogstur etter lang tid med hofteproblemer:

Veeeldig lenge siden vi har gått mer enn 5-10 minutters skogsturer.  Jeg har ikke tenkt på at det går en kjørevei parallelt med skogsstiene langs Dælivannet – hvis jeg ikke skulle greie å gå tilbake…. 

Så ut på tur rett etter jobb – vi gikk fra Valler og retning Dælivannet – ble en to timers tur – her noen bilder fra turen:

 

 

Christian Skredsvigs kjente maleri “Gutten med Seljefløyten” er malt ved Dælivannet i 1889:

 

Samme sted slik vi opplevde det i september 2007:

 

 Stedet slik Winnie opplevde det:

 

Turen gikk videre langs Dælivannet – Vidar skulle prøve å finne igjen sin gamle fiskeplass:

 

Den som fant fiskeplassen, var Candy
Dette bildet er tatt rett før hun stod opp til buken i gjørme, for brygga var borte,
og det var nok en grunn til at det hadde vært brygge der….:

 

Turen gikk videre:

 

Aug07: Lunsjtur + hagearbeid

29. august
Lunsjtur på Oksenøya:

 

 

 

 

 

26. august:

Jeg har jobbet veldig mye mer med luking og klipping av kvister på fjellknausen:

 

Under buskene på denne siden av fjellknausen har Winnie stier som hun løper på
Jeg fant stiene da jeg klippet vekk flere busker:

 

Det er mange av årets sommerblomster som jeg ikke skal kjøpe neste år – georginer er en av dem:

 

Candy slapper av ute rett ved siden av Vidar som setter halve vegger på sitt uteverksted:

 

Winnie slapper av i sola i utesofaen:

 

24. august:

 

Sommerblomstene har fått nytt liv i varmen:

 

Candy på det nybeisede verandagulvet:

 

Winnie og ballen slapper av:
(etter endel mønetrening)

 

Også i kveld ble det middag på verandaen til mørket senket seg.
Mørkt allerede halv ti, da stod månen på himmelen som en ildrød kule
- trolsk stemning
(umulig å fotografere månen med mitt kamera…)

 

Fredag 10. august:

En telefon tidlig på morgenen gjorde at vi skjønte at kvisthaugene bare fikk bli liggende idag:

 

Sommerblomstene og alt annet ble flyttet vekk fra verandaen – veldig mye står nå inne i stua:

 

Helt tomt ble det…. Deretter ble det høytrykksspyling, snekring og skuring av gulvet:

 

Med noen innlagte pauser:

 

Etter dette fikk vi låne en pussemaskin i to timer på kvelden – ojsann – det var visst egen knapp til støvsuger på den – det fant vi ut etter at alt var støvet ned….. Jamen godt jeg ikke skal være hjemme imorgen!

 

9. august:

Det viste seg fort at vi kom ikke helt tilbake til normalen på vippa på forrige trening. Men – hadde regnet med det, så jeg hadde med leverpostei, så det ble ørevarmer-trening på vippa igjen:

Monica hjalp meg til å variere om det var eller ikke var leverpostei på ørevarmeren, og om ørevarmeren var der. Må fortsette denne treningen en stund så vi får vippepasseringene slik de har vært:

 

 

Venter på utdeling av Jackpot:

Fredag 3. august: 

Vidar skulle planere området nær tørkeplassen, og Candy som alltid dilter etter Vidar ute, la seg midt oppi alt ugresset for å være i nærheten:

Endelig kom kombinasjonene fra Jenny Da